Curt Källman til minne!
Kjære Curt!!
I dag - 1.februar 2011 - har vi vært 12 Vedic Artere samlet på atelieet vårt på Kongsberg til ære for bursdagen din og minnes. Vi hadde påsmurte rundstykker og 2 fargerike bløtkaker - den ene formet som en sommerfugl og den andre en "rosa drøm" med marsipanroser og hjerter. Du var sikkert med oss og nød det fra ditt "sted" - du var jo så glad i kaker og spesielt norsk bløtkake.
Jeg sitter her nå etter bursdagsfeiringen og skriver dette minnebrevet til deg - jeg veit jo at du er med.
Det var med stor vantro jeg mottok meldingen 18.desember 2010 at du hadde "gått" over - og vi som skulle bli 120 år!! Vi hadde ikke hatt så mye "fysisk" kontakt det siste året, så det har tatt lang tid å prøve og fatte at jeg ikke mere skal møte deg på Kongsberg stasjon der du gjerne kom av toget med lua på snei, ei jakke som var bare knept igjen med 1 knapp og en trillebag hengende etter deg i den eine handa - den andre handa ferdig til å hilse og alltid et stort smil - samme om reisen hadde vært enn så lang.
Siden du om igjen og om igjen ( det er veda - repitisjon og tillegg) formidlet til oss at i Veda er det ikke noe ord for "slump" eller "tilfeldigheter" så kom du nok til Norge når vi var "modne" for Vedic Art - det var i 1991. Du hadde fått en fantastisk oppgave av Maharishi om formidling av Vedic Art til menneskene. Først blei du testet i 7 år og funnet verdig og siden utdypet du kunnskapen i 14 år før du gikk ut med den til oss. Du hadde fått i oppgave å formidle en kunnskap som skulle være så rein at den skulle formidles på samme måte i 2000 år uten å legge noe til eller trekke noe fra - det er noe for oss som skal føre dette videre å ta vare på og bevisstgjøre.
Noen ganger gikk vi til deg og sa at vi var litt bekymret, for vi oppdaget at ikke alle ga ut kunnskapen i sin enkelhet og renhet, men da sa du bare at det som ikke var reint bare blei borte av seg sjøl - det hadde ikke naturens støtte.
Alltid når vi var sammen og du formidlet kunnskap, ga du æren videre til Maharishi
Du har vært så medvirkende til oppliving av skaperevnen i oss alle som har vært med på dine kurs. Jeg kan si med de fleste andre som har lært om Vedic Art at livet har vært før og etter Vedic Art-kurset. En av dine setninger var jo også at kunst og liv er så "sammenknippat" at en kan ikke skille de.
Du har gitt oss så mange gode læresetninger, bl.a." ikke dvel ved det negative, men fokuser på det positive - så vil det positive forsterke seg og det negative smuldre opp av seg sjøl".
Mange kunne si til meg etter at du hadde snakket: " Det er akkurat som han prater bare til meg" og det var jo det du gjorde når du formidlet kunnskap fra enhetsfeltet - da "traff" du den enkelte i seg sjøl.
Du var så "fargerik" og glad og elsket å fortelle historier, og jeg er så takknemlig for alle de ekstratimene vi fikk sammen på grunn av at du overnattet hos oss - jeg begynte en gang å telle antall netter, men da jeg kom til 100, da sluttet jeg.
Du slappet ekstra godt av når du var i Norge, og noen "svensker" sa de blei med til Norge bare for å oppleve deg der.
Du var så trygg i din kunnskapsformidling at jeg aldri hadde noen spørsmål i forhold til sannheten i den - " det gikk rett hjem".
Du har gitt oss muligheten til å gi denne kunnskapen videre i sin renhet, og det er bare stort å få være et "redskap" i det store "altet".
Håper du hele tiden er med og ser hvor fornøyde elevene våre er, og hva de oppdager i sine egne liv.
Et av dine råd til oss for "ferden" videre var: " Syng, dans og vær glad og tegn linjen" og det skal vi gjør!!.
Vi håper nå at du har fått den store friheten til " å ägna dig åt målarkonsten" som du ofte hadde et stort ønske om.
Sammen med fargenes dans over lerretet vil du alltid leve med oss og i oss.
Med den største takknemlighet.
Anna Helene Landsverk